onsdag 23. februar 2011

"Jeg har en plan!"

                                               Jeg har en plan

Jeg leser i avisene at Utlendingsdirektoratet vil motvirke det de mener er asylsøkernes fordommer ved å lage en film om homofili. Filmen skal oversettes til 13 ulike språk. Resultatet skal bli en bedre forståelse av norske forhold. Filmen skal vises på alle asylmottak. Folk må få innbilkk i hvor landet ligger og hva de har å innrette seg etter om man ønske å bo i Norge, eller bli en del av det norske samfunnet. Asylsøkerne må vite hva som er normalt og hva de må akseptere. Uttalelsene er fra direktør Anne Siri Rustad i UDI
Jeg antar at filmen også skal vises som forfilm på kinoene i landet.

Så til min ide og min plan: Min kone og jeg bor slik at vi har fri utsikt til elva Kvina, like nedenfor den nye broa i Liknes sentrum. Tidlig i vinter samlet det seg en flokk ender der i ei lita råk i isen der de ufortrødent startet badesesongen. Nå er isen borte og endene har fått stort spillerom. Det er helt tydelig at de gleder seg over livet. Men så skjer det noe som jeg vil henlede myndighetenes oppmerksomhet på. Flokken har delt seg opp. Nå svømmer de to og to rundt i elva, og alle har de dannet par, hann og hunn. Det kan jo ikke være rett! Endene har tydeligvis ikke blitt informert om den nye tid! De fortsetter på den samme gamle måten, med den atferden de fikk da Gud skapte verden. Men forlanger og forventer man aksept av homofil atferd av mennesker, må en i det minste forvente at også dyr og fugler innretter seg etter myndighetenes bestemmelser. De er jo lavere på rangstigen enn oss mennesker. Men de må jo gjøres oppmerksom på disse moderne tider, med nye lodd og nye gevinster.

Her har åpenbart viltnemndene en jobb å gjøre.
Hvis en nå henger et kjempelerret i gangbroa over Kvina og kjører en film som viser anbefalt og ønsket atferd: To og to eller flere ender av samme kjønn i yr vårglede. Da vil vel endene i Kvina skjønne at nye tider har kommet, og at gammel atferd er utgått på dato.

Et spørsmål til slutt.
”Har en ønske om å bo i Norge, eller bli en del av det norske samfunnet, må man akseptere dette”, sier Mari Finnestad, som skal være regissør for filmen, som skal spilles inn i neste måned.
Spørsmålet er: Hva kan vi forvente oss, vi som har bodd i Norge i utallige generasjoner og vet at landet også er vårt, men ikke kan akseptere og godta lover som strider mot sunn fornuft og mot naturens gudskapte orden?
       
  Bildet viser gangbroa i Liknes. Det ble tatt under flommen høsten 2010.

Kjell M. Sinnes

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar