Vår kultur opplever et tideverv
Vi gjennomlever et tidsskifte. Tida kjennetegnes ved raske endringer av ideer og ideologier. Dette har ført vårt land inn i et etisk, religiøst og kulturelt systemskifte.
Denne sosiale og samfunnsmessige omveltninga blir ofte beskrevet som et paradigmeskifte. Det betyr en grunnleggende endring av måter en tenker og forholder seg på. Når et samfunn opplever en utskiftning av folkefellesskapets verdiskala eller verdibeholdning, skjer det en kaller et paradigmeskifte.
Hvordan opplever vi dette systemskifte i vårt land?
Sett fra mitt kristne ståsted, skal jeg peke på noen punkter, som jeg synes at illustrerer det som finner sted:
Religion og etikk
Her er det ved å skje en dramatisk endring. Den jødisk-kristne kulturen, representert ved de ti bud, var i nærmere tusen år selve grunnmuren i vår sivilisasjon. Denne dannelsen eller kulturen var det samfunnet tilskyndet barn og unge å bygge livet på. Det skjedde ved at kristendomsundervisning var en hjørnestein i grunnskoleopplæringa. Slik er det ikke lenger. Kristentroen og kristen etikk blir nå framstilt som et syn blant andre likeverdige religioner og etiske filosofier.
Barna skal ikke påvirkes, heter det. De skal velge fritt og selvstendig i moralens og religionenes tilbudsdisker! Lærere, pedagoger, skal ikke være veiledere! Fasit finnes ikke! Ingen vet hva som er rett og galt.
Hvordan den moralske utviklinga vil bli, når selve det etiske fundamentet er fjernet, den tanken tror jeg det er få politikere som ønsker eller våger å forfølge. Deres tanker om framtida ser i beste fall ut til å være at ”veien blir til mens du går den!”
En annen ide, som forteller om et tideverv, er at mange politikere er blitt grepet av ideen om at alt som vitner om religion og religiøs tro, skal være en privatsak og må henvises til det private rom. Derfor skal verken muslimer eller kristne få lov til å be på skolen. Vi skal bare gå noen få ti-år tilbake, da var grunnskolens undervisning i kristendom kirkens dåpsundervisning.
Samvittighet knyttet til etisk overbevisning
Et annet eksempel som illustrerer det dramatiske som skjer, er å frakjenne et menneske dets samvittighet. ”Din samvittighet er ikke noe objektivt. Derfor skal lovgivernes beslutninger overtrumfe din samvittighet.” Regjeringa ser ut til å ha en klokkertro på at folks atferd kan styres og dirigeres ved hjelp av lover. De primærlegene som ikke for sin samvittighets skyld kan medvirke til kunstig befruktning av lesbiske og til fjerning av menneskefostre, de legene passer ikke inn i systemet og må enten falle til fote og handle i strid med sin tro og samvittighet, eller finne seg noe annet å gjøre. Slik falt statsrådens ord.
Pervertert likestillingsfilosofi
Noe annet som forteller om et systemskifte, er regjeringas likestillingsfilosofi.
I jødisk- kristen kultur har det i tusener av år vært slik at ekteskap var noe som beskrev forholdet mellom en kvinne og en mann. Nå har stortinget i sin ”visdom” bestemt at to mennesker av samme kjønn også kan inngå ekteskap. Man må ikke diskriminere de som vil gifte seg med en av samme kjønn! Barn skal ikke lenger ha rett til en far og en mor. Hvorfor hefte seg med en far når barnet kan få en medmor?
Denne loven har ført til at vi nå ser et samfunn vokse fram der barn er blitt en handelsvare.
Det har den forrige politidirektøren konkrete erfaringer med. Han brøt loven og viste veg. Nå drar tusenvis av mennesker til utlandet for å ”handle” egg, sæd eller barn.
Noe annet som jeg synes forteller om et systemskifte, et paradigmeskifte, er
forhold i naturen.
Regnskogene i tropiske strøk på vår planet hugges bort i et faretruende tempo. Noen har gjort regnskogen til sin eiendom og skal tjene penger på menneskehetens felleseige og naturbeholdning. Når en så vet at regnskogene er livsnødvendige for klima- og nedbørbalansen på jordkloden, og vi også får høre om at Nordpolen om få år er isfri, at isen på Grønland smelter etc., da forekommer det meg at vi står overfor et paradigmeskifte i naturen av uoverskuelige konsekvenser og dimensjoner. En venn av meg sa: ”Det blir ikke orden på regnværet før Messias kommer!” Trolig har han rett, selv om utsagnet var ment i fleip.
Israel
Jeg må nevne vårt forhold til Israel.
I sommer besøkte min kone og jeg noen av Hitlers utryddelsesleirer i Polen. (Aktive Fredsreiser) Det gav oss en uhyggelig opplevelse av djevelsk makt og eksistens å være på de stedene hvor slike ufattelige lidelser hadde funnet sted, og hvor en så infernalsk, menneskelig ondskap hadde fått fritt løp. Tortur, fornedring, drap og destruering av mennesker ble gjort til industriell og lukrativ virksomhet! Mennesker ble drept fordi de var jøder, sigøynere, homofile osv. Forskning ble drevet på gravide kvinner og på spedbarn. Mer enn seks millioner jøder ble pint til døde fordi de tilhørte et folk som kirken, Luther, Hitler og arabiske ledere syntes at ikke hadde livets rett.
(Noen sier at de tror på det gode i mennesket, og at de ikke tror på et helvete. Når en har fornemmet ”Hitlers nærhet”, er begge standpunkta like tåpelige og umulige.)
Fundamentet for vår kultur og vår kristne tro har vært det bidraget som er gitt oss ved Bibelen gjennom jødene, verdens fremste kulturfolk. Det er vel derfor de blir forfulgt?
I dag er dette fundamentet utsatt for erosjon og ødeleggelser. Det vitner de mange negative uttalelser og antijødiske holdninger til Israel og jødenes sak om. Kirkelige råd og organer og ytterste venstre fløy har i denne saken funnet hverandre.
Husk! Vi skal ikke så mange ti-år tilbake i tida - også den gang fant flere fløyer hverandre.
Kvinesdal 30.09.2012
Kjell M. Sinnes
”Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på.”
Sitatet er fra Kongens tale på Nyttårsaften 2010.
Jeg har denne jula tenkt en del på den utviklinga som jeg synes at vårt samfunn er inne i, og jeg har hatt behov for å feste noe av det til papiret, men jeg var ved å legge det hele bort. ”Du har ikke noe å fare med, og du er for negativ!”, sa jeg til meg selv og forsøkte å skyve det hele fra meg.
Men så fikk jeg et puff til å sette meg ned og ta pennen fatt.
I løpet av utrolig kort tid har samfunnet vårt endret karakter.
Jeg opplever at fundamentet som vår kultur har vært bygget på, er ved å forvitre. Jeg skal kort begrunne dette:
Skolen
For noen ti-år tilbake ble skolebarna gitt en grunnleggende opplæring i kristen tro og moral.
Nå skal alt ha lik gyldighet. Dermed er alt blitt likegyldig. Kvaliteten på etikken øker ikke proporsjonal med antallet livssyn og religioner man doserer i skolen!
Barna lærer om medmor og medfar, om enkjønnet ekteskap og om den gammeldagse formen for ekteskap mellom en mann og en kvinne. Alt skal være like rett og like naturlig. Mye tyder på at ekteskap mellom flere enn to blir den neste kampsaken fra venstresida. Lobbyistene har begynt å innta plassene.
Kirken
Bispekollegiet veileder ut fra mote-meninger. Det lutherske læreprinsipp, skriften alene, er tatt ut av bruk.
Bispekollegiet vedtok i 1995 at det skulle være tillatt for de homoliberale biskopene å formidle sitt syn på homoseksuelt samliv som noe rett og gudvillet. Men kirkens gamle syn, at homoseksuelt samliv er synd og i strid mot Gud ord, det skulle inntil videre være kirkens gjeldende og offisielle lære. Men, vedtok man, den dagen homoforkjempernes syn kommer i flertall, da skal deres syn gjelde som kirkens lære.
Et annet eksempel på vrang lære hos biskopene er at store deler av Bibelen blir erklært for å være ugyldig. Løftene til fedrene i GT om at israelsfolket på de siste tider skal føres tilbake til sitt land, sier de at ikke har gyldighet. Kirken er ”det nye Israel.” Guds løfter til sitt folk i GT er utgått på dato! Og dette sier man til tross for Paulus’ ord om at det er vi, hedningene, som har fått del i Israels løfter og velsignelser.
Når Guds ord blir bedømt til å være noe som er underordnet skiftende flertall i bispekollegiet og Kirkemøtet, da har de for store tanker om seg selv! Og menigheten er blitt ”som får der ikke har hyrde”. Ulven får fritt spillerom til å spre og å jage bort.
I spørsmålet om etikk og ekteskap lar Storting og Regjering seg lede av en liten
homo-lobby, som jeg tross alt må gi ros fordi de har forstått hvordan man skal vandre og påvirke i maktens korridorer.
Ekteskapet
Fra skapelsens morgen har ekteskapet vært definert som en pakt mellom en kvinne og en mann. Her skulle seksualiteten utfolde seg til velsignelse og glede for ektefellene og for samfunnet.
Hjemmet er grunnsteinen og fundamentet i samfunnet. Rokker man ved hjemmet, ødelegger man grunnsellen i samfunnet, og det hele faller sammen.
Vi har fått begreper som medmor og medfar. På Diakonhjemmet var det nylig forelesning om polygamiets velsignelser. Størst av alt er kjærligheten. Og er kjærligheten stor nok, må den kunne deles mellom flere enn to. Det ender vel opp med at man må nummerere mødrene og fedrene: Medmor I og Medmor II osv.
Lovgivningen
Jeg vil spesielt nevne alle ulovers mor, abortloven.
Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
Salme 139,16
Menneskets fineravtrykk dannes mellom tredje og fjerde måned i svangerskapet og holder seg uendret til huden oppløses etter døden. Det har ikke lykkes å finne to mennesker med like fingeravtrykk, heller ikke hos eneggede tvillinger. Gud har gitt mennesket sitt unike stempel og identifikasjonsgrunnlag..
Tenk for et ansvar våre myndigheter har påtatt seg: Et liv som er skapt i Guds bilde, blir brutalt utryddet. Rett til å avlive foster blir framstilt som en menneskerett! Og tenk hvilken ulykke de med dette har ført over folket og nasjonen. Ubalanse i folketilveksten er et
kjerneproblem både i Norge og i Europa. Den vestlige verden ser for meg ut til å gå sin egen, selvvalgte undergang i møte.
Politikerne mener at de 15-20.000 avbrutte svangerskap skal kompenseres ved hjelp av innvandring. Men allerede nå ser vi at motsetningene mellom ulike kulturer og religioner vil skape store problemer i nasjonene.
Et annet punkt er det at Norge leker barnepike for all verden. Men det henger ikke på greip: Terrorister og forbrytere blir ikke sendt ut av landet. Man er redd for at noen skal krumme et hår på deres hode. Men ”små” mennesker som virkelig har behov for beskyttelse, blir hardhendt sendt hjem igjen. Vanlige folk kan man hanskes med. Myndighetene sier likevel at de praktiserer likhet for loven.
Antisemittismen og hetsen mot jødene
Når Europa har problemer, har man to tusen års erfaring i å legge skylden på jødene.
For meg ser det ut til at denne medisinen skal prøves igjen. Grove forenklinger og usannheter om Israel og jødene blir formidlet. I Israel har jeg truffet arabere som er glade og tilfreds med å bo i et demokratisk styrt land, hvor de nyter fulle rettigheter som borgere av Israel. 25% av landets befolkning er ikke jøder. Ikke jøder har høye stillinger innen forsvaret og politiet, de er representert i landets nasjonalforsamling og har framtredende stillinger innen helsevesen og næringsliv. Likevel hører vi stadig omkvedet om at ”Israel er en apartheid stat”. Biskopene har vel også stemt i den sangen, de har jo sluttet seg til Kairos-dokumentet. Da forstår jeg at ”løgnen og ondt rykte er landets største fiende.”
Jasser Arafats introduksjon av bevisste usannheter og løgn som politisk kampmiddel og legaliseringsgrunnlag for terror har vært meget vellykket.
I de siste månedene har terroren rykket oss nærmere. Kanskje det kan bidra til at folk slutter med å kreve av Israel at de ikke skal forsvare seg. For så umulig er verden blitt: Det som er rett og høgverdig for oss alle, skal ikke være tillatt for Israel. Der skal selvmordsbomberne møte åpne grenser med fri adgang til torg, busser og selskapslokaler. Hvilken skam for en regjering om den ikke med alle midler forsøkte å beskytte folket sitt mot slike angrep!
Kvinesdal 02.01.2011
Kjell M. Sinnes
Agder 5.jan.11
Skuffet over Lunds sokneprest
Noen tanker i tilknytning til Ann Sissel Hauklands uttalelser til Agder den 04.04.2011.
Hun mener det er trist med en prest som ikke kan komme i en fornuftig dialog med biskopen. Hun mener også at når en er i utakt med sjefen, da må en gå sin vei.
Her må vi merke oss den helt uvanlige situasjonen denne presten/disse prestene befinner seg i: Han/de har ved sin ordinasjon lovt troskap til Den hellige skrift, Bibelen, og er bunden til dette løftet. Når de så møter overordnede som sier at nå skal Bibelens ord om homoseksualitet leses og forstås på en ny og annerledes måte, faktisk på motsatt måte av det som står skrevet, da er det ikke rart at det blir samvittighetsnød og konflikt.
Dessuten: En skal lyde Gud mer enn mennesker. Og kirkens Herre er Kristus.
Så når både Bibelen og kirkens bekjennelsesskrifter uttrykkelig sier at de som lærer mot skrift og bekjennelse, ikke skal følges (selv og de er biskoper), da burde egentlig saken være avgjort. Biskoper og prester som bryter med kirkens fundament, Bibelen, forkynner ”et annet evangelium” og burde forstått at deres brudd med skrift og bekjennelse har ført dem ut av kirken. I stedet forlanger biskopen i Stavanger bispedømme at prester som holder fast ved kirkens tusenårige forståelse av Bibelen, skal forlate menighetene og embetene sine. Det forventes og forlanges av dem at de skal ”rømme når de ser ulven komme”.
At en vegrer seg for nattverdfellesskap med biskopen er forståelig. Ved å tvinge prestene til nattverdfellesskap med seg, oppnår biskopen at disse prestene de facto godkjenner hans nye lære. Prestene er i nærkamp med kirkelig tvang-politikk og biskoppelig maktmisbruk.
Det er nok på tide at en løser kirken fra å være statens religionsvesen og biskopene fra å opptre som regjeringens politiske kommissærer.
At presten som privatperson kan la seg betjene av en vranglærende prest/biskop, synes også jeg er uforståelig. Kanskje henger det sammen med noen flåsete ord av Martin Luther om at et sakrament hadde sin gyldighet om det så var Kristi motstander som forrettet det.
Jeg vil bruke uttrykket ”Det kritiske øyeblikk”. Lar man dette øyeblikket eller sjansen gå fra seg, kan mulighetene til å gjøre noe med en sak være tapt eller blitt uhyre vanskeliggjort. Et slikt kritisk øyeblikk opplever vi nå, og det samme mener jeg at biskopene møtte på 1990-tallet. Et mindretall av bispekollegiet ville åpne kirken for homofilt samlevende. Kollegiet gikk med på at mindretallet skulle ha rett til å formidle sitt syn selv om det var i konflikt med kirkens lære. Man åpnet for ”femtekolonnevirksomhet”, eller man tillot at et gjøkegg ble lagt i reiret. Nå er egget klekket, og avkommet krever plass og armslag. ”Småkyllinger” kan bare skubbes over reirkanten.
Kjell M. Sinnes
