Rom for vurdering

1

I forbindelse med Grete Knutsen-saken snakket tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl kloke ord om et ”rom” hvor det krevdes vurderingsevne. Dette ”rommet” var den gråsonen mellom det klart lovlige og ønskelige på den ene siden og det utilbørlige og utillatelige på den andre siden. Det en foretok seg i denne sonen, behøvde ikke nødvendigvis være brudd på lovlen, men det var ikke dermed sagt at det var god etikk.

Skulle en beholde troverdighet og moralsk integritet, krevdes det at en tok seg tid til å vurdere ens status og standpunkt; bedømme hva som er rett og galt, klokt og uklokt, slik at kursen kunne justeres før en fortsatte ferden.

Grete Knutsen har tydeligvis sagt ja og ammen til sin partifelles forstandige veiledning. Hun har nå frasagt seg stortingspensjonen.

2

En stående morsomhet som ikke bare rammer politikere men oss alle, har vært at ”Dersom en har uføretrygd, god helse og et lite småbruk / passende bijobb, kan en leve godt.”

3

En dansk prest befinner seg også helt tydelig i dette rommet som krever bruk av sunn vurderingsevne. Presten tror simpelthen ikke på Gud. Han tror heller ikke på noen oppstandelse og et evig liv. Mennesker som tror på dette, omtaler han som uendelig umodne. Men Thorkild Grosbøll har ikke noe problem med å forkynne verken om Gud eller evig liv. Han tolker det på sin måte.

Enhver kan falle i tvil. I gamle dager kalte man det gjerne for å komme i anfektelser. Men når det som vokser fram, viser seg å være en tro som er det motsatte av det som kirken står for, da må det være rett av den presten å være såpass redelig og ærlig både mot seg selv, mot menigheten og mot kirken at en fratrer sin stilling som prest.

Men nå for tiden er det ikke uvanlig med mennesker som i djerve ordelag forteller at de er kristne og at de vil ha plikter og rettigheter i kirken, men de vil ikke forholde seg til Bibelens ord, som er kirkens fundamentet.

Inntil nå har det vært aksept for at en høyremann ikke kunne ha tillitsverv i Sosialistisk venstreparti og omvendt.

4

En annen som jeg tror befinner seg i rommet hvor vurderingsevne er påkrevet, er pastor Åge Åleskjær. Han vil nå videreføre reformasjonen ved å avskaffe de 10 bud.

Guds kjærlighet i våre hjerter overordner og overstyrer de 10 bud, får vi høre.

I blant hører man om mennesker som er så suverene at de drar på heietur uten kart og kompass. De kjenner terrenget som sin egen bukselomme. Men når tåka kommer sigende - som den nå gjør også på det teologiske området - og landskapet blir helt ugjenkjennelig, da er det håndfaste ting som kart og kompass og de 10 bud som en må forlate seg på.

I tillegg må man tenke på de konsekvenser det vil ha for vår sivilisasjon å fjerne eller svekke en av vår kulturs absolutte hjørnesteiner!

5

I den siste tiden har det dukket opp et nytt syn på hva Bibelen er.

Bibelen er en nedtegning av fromme menneskers erfaring av Gud, blir det sagt. Bibelen forteller om den erfaring som ble gjort av fromme mennesker for flere tusen år siden.

Synet på at Bibelen er Guds eviggyldige ord, blir borte. Og så går en videre med å si: De gjorde sine erfaringer. Vi må gjøre våre – og vi må forholde oss til hva vi opplever.

Mennesker som lever i strid med Bibelens ord (utroskap f. eks.), tolker sin subjektive, og i øyeblikket positive, opplevelse som Guds  godkjenning: Vi føler og erfarer Guds velsignelse over vårt liv, og da er det rett, mener man.

Subjektivisme, overåndelighet eller følelsesbasert synsing er lite solid som fundament enten det er anvendes i sosiale eller i religiøse sammenhenger.

Når den teologiske ballast eller den teologiske egenkapital er gått tapt, får en vende tilbake til sunt bondevett og bruke det som vurderingsgrunnlag.

4480 Kvinesdal

Kjell M. Sinnes