Slik jeg ser det
I løpet av utrolig kort tid har samfunnet vårt endret karakter.
Fundamentet som vår kultur har vært bygget på, er ved å forvitre og gli bort under beina på en. Jeg skal kort begrunne dette:
Kirken
- Det lutherske læreprinsipp, skriften alene, er satt ut av bruk.
Bispekollegiet vedtok f. eks. i 1995 at det skulle være legitimt og tillatt for de homoliberale biskopene å formidle sitt syn på homoseksuelt samliv som noe rett og gudvillet. Men riktignok skulle kirkens gamle syn, at homoseksuelt samliv er en måte å leve på som er synd og i strid mot Gud ord, inntil videre være kirkens gjeldende og offisielle lære. Men, vedtok man (og så vidt jeg husker med enstemmighet), den dagen homobiskopene kommer i flertall, da skal deres syn gjelde som kirkens lære.
- Videre har vi den situasjonen i kirken at biskoper som gir seg ut for å være konservative, dvs. som sier at de holder seg til Bibelens ord, gang på gang bistår Regjeringen med å få innsatt nye biskopper som ved sine standpunkt viser ringeakt for Bibelens lære. Men i ord påberoper de seg å være bibeltro. Er det ikke sagt noe om trær og frukter?
- Kirken bekjenner gjennom sine handlinger at Guds ord slik det står å lese i Bibelen, ikke lenger er kirkens øverste autoritet.
Skolen
- For noen ti-år tilbake ble skolebarna gitt en grunnleggende opplæring i kristen tro og etikk. Nå ødelegges og fjernes det fundamentet som kommende generasjoner skulle bygge på. Jeg husker hva en kvinnelig lærer sa til meg for mange år siden: ”Før var kristendom mitt beste fag. En undervisning jeg gledet meg til og som jeg vet at elevene trivdes med. Nå, med Krl-faget (kristendom, religion og livssyn), er denne undervisninga blitt en mare og er til slitasje og stress for oss alle.”
La meg tilføye at siden den gang er k’en (kristendom) også tatt bort. Nå er det ulike religioner og livssyn som det undervises i.
Alt skal ha samme/lik gyldighet. Dermed er alt blitt likegyldig.
- I etikken lærer barna om medmor og medfar, om homofili, om enkjønnet ekteskap og om den gamle formen for ekteskap. Men det er like bra å ha to mødre/fedre som mor og far. Mye tyder på at ekteskap mellom tre eller mellom flere enn to blir den neste kampsaken fra venstresida.
Lover
Ekteskapet
Fra skapelsens morgen har ekteskapet vært definert som en pakt mellom en kvinne og en mann. Her skulle seksualiteten utfolde seg til velsignelse og glede for ektefellene, familien og for samfunnet.
Hjemmet er grunnsteinen og fundamentet i samfunnet. Rokker man ved hjemmet, undergraver/ødelegger man grunnsellen i folkefellesskapet, og det hele faller sammen.
Nå er ekteskapet gjennom lovgivningen bestemt å være noe som ikke spesielt angår en mann og en kvinne. En mann og en kvinne kan inngå ekteskap, men det kan også to menn eller to kvinner.
Denne forståelsen av ekteskapet førte med seg endringer av flere lover:
Adopsjonsloven – likekjønnede par ble gitt rett til å søke å adoptere barn .
Bioteknologiloven ble endret – kvinner i parforhold, gifte eller samboende, kan kreve at samfunnet dekker utgiftene til inseminasjon eller kunstig befruktning. (Neste korsvei blir vel at menn vil kreve at staten dekker utgiftene til en kvinne som leier ut livmoren sin. Å ha barn blir sett på som en menneskerett. Her foregår det jo åpenbar diskriminering av homofile menn.)
Barneloven – ble endret slik at barn født ved assistert befruktning, automatisk får mammas nåværende partner til ”medmor”. Medmoren overtat alle farens rettigheter og plikter. I loven står det å lese at et barn ikke kan ha både en far og en medmor.
Fagfolk som kan kontaktes via internett (w.w.w.MorFarBarn.no) , sier at den nye barneloven på en enda mer alvorlig måte enn i dag vil gjøre barn og ”barneproduksjon” til en handelsvare, noe som kan kjøpes – og selges.
Et ord om abortloven. Det aborteres ca. 15-16000 barn hvert år i vårt land. Er det ikke en skjebnens ironi at behovet for innvandring temmelig nøye tilsvarer tallet på de fostrene vi selv tar livet av?
Hvorfor avsnittet om kirken er med i dette innlegget? Fordi kirke og skole har vært en grunnleggende del av vår kultur. Denne regjeringen har vist en ubendig lyst til å dirigere kirken. Dessverre har kirken gitt etter – til egen skam og skade.
Nå har vi fire års erfaring med de rød-grønne i regjering. Ønsker du fire år til?
Kjell M. Sinnes, Kvinesdal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar